Path arrow Utforsk museet Path arrow Bibliotek Path arrow Fragmenter- brev fra fotografiets barndom

Fragmenter- brev fra fotografiets barndom

Brev tenker du, hva har det med fotografiet å gjøre? Brevveksling har spilt en helt sentral rolle i fotografiets fødselsår. Det har vært utveksling av kunnskap, metoder, avklaring av arbeidspartnerskap og starten på en diskurs om fotografiet.

 I vår tid snakker vi om at det digitale har endret måten vi kommuniserer og den digitale kommunikasjonen gjør at vi kan få følelsen av å være et tilstede overalt i verden og alltid være tilgjengelig for jobb, venner og familie. Disse brevene er fra en annen tid og tittelen fragmenter spiller på den rollen disse brevene utgjør i en fotohistorie som er mangefasettert. Hvordan skaper vi historie?  Historie om oss mennesker er summen av fragmenter; fragmenter fra noens liv, vitnesbyrd, malerier, fotografier og kommunikasjon. Brevene som presenteres her er noen, men langt fra utfyllende innganger til viktige hendelser omkring fotografiets teknikk, metode og bruksområde. Små fortellinger om fotografi og menneskene bak dem. Alle brevene er en del av Preus museums samling.

Brevene til Daguerre 

Den 7.januar i 1839 sto en franskmann med navn Louis Jacques Mandé Daguerre (1787-1851) foran det franske vitenskapsakademiet og viste en oppfinnelse han hadde jobbet med i årevis. Oppfinnelsen var imponerende skarpe og detaljrike fotografiske bilder på en speilblank metallplate. Prosessen hadde Daguerre utviklet sammen med Nicéphore Niépce, som døde seks år tidligere.   

Verden hadde fått oppfinnelsen den hadde ventet på, en forholdsvis enkel og umiddelbar måte å få en nøyaktig avbildning av omgivelsene. Den 19. august samme år redegjorde Daguerre for oppfinnelsen i detalj, det er dette som regnes som fotografiets fødselsdag.   

Daguerre var født i Paris, en maler som hadde spesialisert seg i teaterscener og panoramaer og var oppfinneren av diorama, en detaljert og tredimensjonal fremstilling av en scene.  I dette ene udaterte brevet ser vi en hilsen til Herr Clarac, der Daguerre prøver å gjøre en avtale for å vise sitt arbeid. Herr Clarac skal ha vært en greve, arkelog og konservator ved Musee des Antiques de Louvre i Paris.  Kanskje så Daguerre en mulighet for å bruke Daguerreotypiet i ved arkelogiske utgravninger?  

  

Min kjære herr Clarac  

Jeg treffes hjemme hver dag fra klokken tolv til klokken femten og jeg ville være beæret ved å motta dem og så vise dem resultatene av mitt arbeide med lysopptak. Jeg forsikrer dem om min høyaktelse  

L. Daguerre  

Daguerre (Jean Jaques Mandé)  

Opphavsberettighet til Diarama  

 

 

Samme året som Daguerre presenterte metoden, har vi et brev som er datert den 17.mars, kanskje Daguerre i kraft av sitt arbeid kunne tillate seg å sende slike henvendelser?  

Diorama 

Herr Veron, direktør ved operaen, Paris 17 mars 1839 

Min søster og kone ønsker gjerne å se « La Juive» som de har hørt så mye om, ville du være så vennlig å forsyne/gi oss med to billetter til forestillingen onsdag den 18. 

Daguerre  

 

Daguerres metode for å fotografere var etterlengtet og ble oversatt til flere språk eller ble beskrevet i ulike bøker allerede samme år og i årene fremover.  Her er en tysk utgave som tilhører Preus museums samling og som forklarer den nye måten å fange bilder.  

Das Geheimniss der Daguerrotypie , oder die Kunst Lichtbilder durch die Camera obscura zu erzeugen mit einer Anweisung zur Bereitung des photogenischen Papieres nach Talbot und Daguerre 

Carl von Frankenstein , Leipzig, Paul Baumgärtner, 1839 

Vitenskapsmannen

Dominique François Jean Arago (1786-1853) var en fransk astronom og fysiker. Han ble medlem av det franske vitenskapsakademiet og hans betydning for fotografiet har vært sentral. Han var en av de første til å se verdien av daguerreotypiet i vitenskapen og kunsten.   

Arago presenterte daguerreotypiet og oppfinnelsen til Det franske vitenskapsakademiet den 7.januar 1839, uten å fortelle om selve prosessen. Det var for å få den franske staten til å kjøpe Daguerres oppfinnelse. Først 18.august 1839 ble daguerreotypiet presentert og «gitt» til verden. Her er et mer eller mindre kryptisk brev til en viss herre skrevet av Arago. 

Min Herre,

Ønsket om å være hyggelig med Dem fikk meg kanskje til å antyde en måte å gjøre det De ønsker, selv om saken virker noe vanskelig, men jeg har ikke vakt denne uken, neste rapport avhenger fullt og helt av min kollega Mr. Flourent.

Jeg ber Dem motta min hengivne respekt,

F. Arago.

Torsdag 1. november

 

Alle veier fører til fotografiet

Fotografiet var ikke oppfunnet av en mann, men var et samspill av økonomiske, politiske og sosiale forhold, heldige tilfeldigheter, nysgjerrighet og intuisjon hos enkelte personer. Likevel er det Daguerre som har fått æren for å oppfinnelsen av fotografiet.  

Men det er en annen franskmann som er kjent for å ha laget det første eksemplaret av et fotografi. Joseph Nicéphore Niépce (1765-1833) begynte å eksperimentere med fotografi så tidlig som i 1793, men det var først i 1826 at han klarte å lage et varig bilde med kamera. Bildet, Utsikt fra vinduet i Le Gras, var tatt fra arbeidsrommet hans, og materialet han fotograferte på var en tinnplate med et overtrekk av asfalt. Bildet tok hele 8 timer å lage og prosessen kalte han heliografi. Et par å senere inngikk Niépce et samarbeid med Daguerre, men Niépce døde et par år før den ble presentert. 

Dette brevet, eller kanskje heller en avtale, sier noe om et bytte av land og område mellom Joseph Nicéphore Niépce, muligens hans bror Joseph Bernard Niépce og Benoit Boucaud gjort 15.desember i 1803.  

Engelskmannen

Daguerre og Niépce var langt fra de eneste som syslet med ideen om at lyset kunne tegne bilder, og prosessen skulle gjennomgå mange endringer og forenklinger, alle med sine særegenheter, fordeler og ulemper. Helt sikkert er det at verden hadde sett ganske annerledes ut uten fotografiet! William Henry Fox Talbot  (1800-1870) er en annen kjent pioner i fotografiets tidlige historie og utviklet den første negativprosessen i 1840, som han kalte for kalotypi. Dette var en teknikk som gjorde det mulig å produsere flere positiver fra et fotografisk negativ laget i et kamera. Hans teknikk har på mange måter vært viktigere for utviklingen av fotografiet enn Daguerre. I et av disse to brevene datert 9. februar i 1839 henviser Talbot til sin oppfinnelse i lys av Daguerres.

London, 44 Queen Ann street

9 februar 1839

My dear Sir

Jeg har den æren av å få sende deg i dag, en kopi av Athenæum literay journal, som inneholder memoaren om Photogenic Drawing, som jeg foreleste for the Royal Society of London den 31 januar. Du vil se/oppdage når du leser den at min oppfinnelse bærer på en analogi til den av Herr Daguerre i Paris; men jeg har kjent og praktisert dette i fem år.

Kunne du kanskje være så vennlig å oversette et par utdrag til det tyske språk, eller å gi det Bayeriske Akademiet en melding om dette.

Denne lille oppdagelsen laget av meg, vil være fordelaktig for naturforskere og først og fremst botanikere. Muligheten til å tegne de minste gjenstander nøyaktig med solar mikroskopet vil være en metode å anbefale for naturelskere.

Tror du at jeg med mitt trofaste hjerte, men på dårlig tysk skriver under

Deres  tjener,

Henry Fox Talbot

note: Athenæum var et litteraturmagasin som ble utgitt i London fra 1828 til 1921

 

Brevene vil bli utstilt på Perus museums bibliotek i løpet av året

Brev til Herr Clarac skrevet av Daguerre