Over regnbuen

Over regnbuen

Berg & Høeg, Marie Høeg med bart, ca 1895-1903 (redigert)
Preus museums samling

Fra 03.06.22
Til 31.12.22

Neste år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. I anledning Skeivt kulturår 2022 skal Preus museum vise utstillingsprosjektet Over regnbuen. Utstillingen tar utgangspunkt i museets samling og Marie Høeg og Bolette Bergs private fotografier og spør:

Hva slags utstilling tror vi Marie og Bolette ville ha satt pris på?

Det er ikke uten ironi at de private bildene til fotografene og kvinnesaksforkjemperne Marie Høeg (1866-1949) og Bolette Berg (1872-1944) havnet i offentlighetens lys på museum. Noe som har vært gjenstand for diskusjon, ikke minst hos Preus museum selv, er i hvilken grad det har vært eller er legitimt å vise disse private bildene for offentligheten. Marie og Bolette, og særlig Marie, var svært synlige som offentlige personer i Horten rundt århundreskiftet 1800/1900. Men det er de private fotografiene som ble overrakt til Leif Preus på 1980-tallet, som har blitt gjenstand for størst oppmerksomhet. Og ettersom det etter sigende ikke er etterlatt verken dagbøker, brev eller annet skriftlig materiale etter de to, er fortellingene om de to kvinnene forsøkt satt inn i ulike historiske og sosiale kontekster som gjør at vi likevel kan danne oss et bilde av hvordan de må ha levd og hva slags personligheter de hadde. Til tross for at det ikke er dokumentert, antar man at de levde i et kjærlighetsforhold. At de etter arbeidstid lekte med og utfordret datidens kjønnsroller i fotostudioet viser en annen side av de to, og at Marie hadde en sterk personlighet hersker det ingen tvil om: «Hun kom som en hvirvelvind og vekket det søvnige Horten» og «der var ild og futt i alt, hva hun satte sin finger paa» (Aslaug Moksnes 1996).

Hva slags utstilling kan vi forestille oss at Marie og Bolette ville ha satt pris på?

På bakgrunn av Maries kamp for likestilling og kvinnesak, er det naturlig å tro at hun ville ha vært begeistret for Kim Frieles kamp for homofiles rettigheter, og at hun ville ha vært opptatt av menneskerettigheter verden over. Det er derfor relevant å plassere henne i en større vestlig kontekst og inkludere referanser til andre som levde i skeive forhold (skjult eller åpent) rundt 1900. Det er flere fremtredende personer særlig i kunstneriske miljøer blant annet i Frankrike vi trekker frem: For eksempel Loïe Fuller (1862-1928) som ble berømt for The Serpentine Dance (ca. 1905) og personer tilknyttet The Harlem Renaissance (1918-37) i USA. Marie Høeg var fotograf, men med referanse til de private fotografiene må vi også kunne si fra dagens ståsted at vi kan kalle henne kunstner. Kunstneren Claude Cahun (1894-1954) er derfor aktuell å trekke inn.

Utstillingen sammenstiller historisk og samtidig materiale på tvers av generasjoner, og aktiverer museets mellomrom. 

Velkommen til det skeive fotomuseet!

NB - åpningsdato er ikke endelig fastsatt, følg med for endringer!

 

Kurator: Hilde Herming