Uke 21 - 2020

Farlig fargerik

Heinrich Kühn, Blumen in Vase, 1907. Tilhører Preus museums samling

Farlig fargerik

Man tar hva man har. Og noen ganger er det potetstivelse.

Brødrene Lumière var som navnet deres sa, ganske lysende. Først var de foregangsmenn innen levende bilder, deretter fant de en metode for å endelig få fargene inn i fotografiet, som fram til da hadde vært fargeløst, om enn fullt av kontraster. Og for å få til det, brukte de nettopp potetstivelse.

De dekte glassplater med et tynt lag bittesmå stivelseskorn som var blitt farget i rødoransj, fiolett og grønt, og deretter et lag med lysfølsomt materiale. Platene ble satt i kameraet for eksponering, og stivelseskornene fungerte som små filtre. Når man betraktet det ferdige bildet i dagslyset (lyset var helt nødvendig for å kunne se bildet), funklet det som en fargerik juvel.

Prosessen som fra 1907 ble markedsført under betegnelsen «autokrom», var i tillegg til å være vakker både langsom, tungvinn og kostbar. Likevel fikk den en solid tilhengerskare, særlig blant kunstnere som Heinrich Kühn. Autokromene fikk fotografene til å tenke i farger, som er ganske annerledes enn å fotografere svart-hvitt. Kühn uttrykte at bildene kunne være «farlig fargerike», nemlig at fargene lett kunne overta hele motivet. Noe som ikke er tilfelle i Kühns sobre beskrivelse av vårblomstene i dette bildet.