Marinemuseet 150 år

Ramsalt museum fyller 150 år!

2003
Fra 25.05.03
Til 22.06.03

Museet ble opprettet 5. oktober 1853 etter kongelig resolusjon. Det var den danskfødte kommandørkaptein Christen Frederik Klinck (1787-1860) som hadde samlet det som først ble museets samling og overførte denne i et gavebrev. Samlingene ble i 1864 anbrakt i en av de store magasinbygningene, Magasin A, og har siden hatt sine lokaler her. I 1970 ble museet lagt under Forsvarsmuseet.

Museet har i dag en stor samling som omfatter modeller av orlogsskip, skipstilbehør og våpen, protokoller, bøker, tegninger og fotografier samt tallrike gjenstander som i årenes løp er brakt hjem fra fremmede land av Marinens offiserer.

Fotosamlingen:

I alle omtalene av museets samlinger er det lite snakk om museets samling av fotografier. Samlingen inneholder først og fremst bilder av Marinens menn og fartøyer i tillegg til en del historisk dokumentasjon som både er relevant for våpengrenens nasjonale og lokale historie.

Sett fra et fotohistorisk synspunkt har samlingen forbausende mange spennende detaljer som det er viktig å synliggjøre. Samlingens eldste bilder er fra 1860-tallet. Bare 25-30 år etter fotografiets oppfinnelse i 1839. Det er også mange forskjellige prosesser representert i samlingen: albumin, kollodium, platinatrykk, vanlig sølvgelatin kopier på plast- eller baryttpapir og forskjellige fargeteknikker. Selv om motivene ikke er veldig varierte, så gir typene en fin innsikt i utviklingen innenfor genrene og forskjellige fotografers øye for gode komposisjoner.

Den store aktiviteten og gjennomtrekken av mennesker på Karljohansvern har gjort at forbausende mange fotografer har vært aktive i området. Dette gjelder først og fremst portrettfotografer, men også fotografer som var opptatt av å dokumentere historiske hendelser hadde muligheter for å skape flotte bilder på og omkring Marinens hovedstasjon. Viktig har nok også vært at helt frem til 1. verdenskrig var et av hovedfagene på krigsskolen tegning. Slik har skolen oppdratt til et bevisst forhold til omgivelsene og kunnskap om hvordan man omsetter tredimensjonale rom til todimensjonalt papir. Marinens første flygere måtte også alle kunne fotografere når de var i luften. I en periode var det fotografen Carl Lind som underviste flygerne.

De fleste bildene i samlingen er gjort av ukjente yrkesfotografer. Dessverre er det slik at man i mange miljøer trodde at fotografen ikke hadde noen innflytelse på bildet bortsett fra å trykke på utløseren. Fotografiet var virkeligheten og da var det ikke nødvendig å huske hvem fotografen var. Heldigvis har yrkesfotografene ofte signaturer på negativene (som Anders Beer Wilse) eller passepartouter med trykt navn (W. Parry, Wilh. Wittusen, M. Selmer, Th. Larsen og Leverin bl.a.)og da kan vi identifisere opphavsmennene/kvinnene.

Marinemuseets bildesamling inneholder en annen gjenstandsgruppe som ikke man må glemme: fotografi albumene. Samlingen spenner fra album med visittkort fotografier av elevene ved Sjøkrigsskolen (omkring 1900) til oversikt over sjøfolk i utenriksfart under krigen. To grupper album stikker seg ut, det er albumene Marinemuseet har fått i gave fra private og album som er gitt ut i forbindelse med spesielle hendelser. Spesielt de private albumene inneholder et vel av informasjon både for forsvarshistorikere og for fotohistorikere. I noen tilfeller finner man også perler på høyt kunstnerisk nivå.

Litt marinehistorikk:

Fra 1814 hadde Norge egen marine og den norske flåte besto av 8 kanonskonnerter, 7 brigger, 46 kanonsjalupper, 2 kanonkuttere og 51 kanonjoller. Dessuten hadde Marinen leid og armert 2 skonnerter og 4 kuttere. Marinen hørte inntil 1860 under Marinedepartementet, siden under Forsvarsdepartementet. I hele unionstiden med Sverige og frem til 1940 stod Marinen under kommando av Kommanderende admiral.

Karljohansvern ble opprettet som orlogstasjon i 1818. Den ble Marinens hovedstasjon fra 1850, da den avløste Fredriksvern. Allerede i 1820 ble det påbegynt verft for bygging av orlogskip og den første, en fregatt, ble sjøsatt i 1828. Verftet var inntil 1836 underlagt sjefen for Fredriksvern, men fikk da sin egen verftsjef, og det ble oppført laboratorium, stort magasin, sykehus, kontorbygning og skoler. Verftet fikk i 1849 navnet Marinens hovedverft, og stasjonen navnet Karljohansvern i 1854. I seilskipstiden var skipsbyggingen ganske livlig, det ble bygd fregatter og korvetter foruten mindre fartøyer. Tørrdokk ble bygd 1860-65. Befestninger ble anlagt 1852-59. Garnisonskirken ble innviet i 1855. Den var tegnet av den kjente arkitekten Christian Henrik Grosch.

I 1860 begynte overgangen til jernskip med maskindrift. Det førte til utvidelse av den mekaniske verkstedsdriften. Deretter fulgte imidlertid en lang periode da det bare ble bygd mindre skip, som kanonbåter. Byggingen av jagere begynte i 1909. Etter den første verdenskrig ble bygging av undervannsbåter satt i gang, likesom det ble bygd lette fartøyer av forskjellige typer. Vedlikehold og til dels bygging av våpenteknisk materiell (kanoner, torpedoper, miner, radioutstyr) til disse skip foregikk ved Marinens verksteder, som av denne grunn etter hvert ble utvidet og spesialisert. En fabrikk for sjøfly ble også bygd.

Start var Norges første fly. Initiativet til og anskaffelsen av flyet kom fra besetningen om bord på undervannsbåten ”Kobben”. Flyet ble kjøpt privat fra Tyskland av innsamlingsmidler man fikk samlet sammen etter opprop i Gjengangeren. 28. mai kom flyet til Horten med skipet ”Sigurd Ring” og ble trukket av gaster til hangaren på Gannestadjordet i Borre. Start tok av fra Gannestad 1. juni 1912. Pilot var premierløytnant Dons, som var nestkommanderende på ”Kobben”. Han fløy over Horten, satte kurs over fjorden mot Moss og navigerte ved å følge jernbanelinjen til han landet på Øra ved Fredrikstad. Turen var 48 kilometer lang og tok 35 minutter. ”Det kan man kalde en smuk begyndelse”, skrev en avis.

I 1914 fikk Norge sitt første flyvåpen: Marinens Flyvevesen og samme året ble det etablert en flyfabrikk. Flyvevesenets endelige organisasjonen ble ferdig i 1917, i 1930 ble navnet til Marinens Flyvevåben. I 1944 ble Marinens Flyvevåben slått sammen med Hærens Flyvevåben under navnet Luftforsvaret. Norges første fly befinner seg i dag i Forsvarets flysamling på Gardermoen.

Portrettene:

Portrettet som genre har en lang tradisjon. Det sier seg selv at tidlige fotografiske portretter var påvirket av de malte. Først senere utover på 1800-tallet fant noen fotografer frem til portrettyper som man kan kalle fotografiske – og selvfølgelig tidstypiske! Men stort sett er portrettet en konservativ genre.

Mange vil vel tro at portretter ikke har fortellende elementer. Men ser vi nøye etter finner vi i mange tilfeller informasjon ut over det overflatiske. Skal vi kunne lese portretter er det viktig å forstå at det ikke bare er den portretterte og fotografen, men også ofte bestilleren eller det publikum portrettet er beregnet for som er medbestemmende for utformingen. Når våre konger er portrettert i Marineuniform er det fordi bildene var beregnet for Marinens bruk og skulle vise den våpengrenens øverste leder. Mens portretter av typen statsoverhoder kan virke stive fordi de i større grad har vært preget av en tradisjon som går tilbake til renessansen på 14-1500-tallet, er portretter av samfunnets støtter og vanlige mennesker litt mer fri. De blir først vanlige når samfunnet blir mer moderne og flere aktører deltar i det offentlige rom: politikere, rike borgere, kunstnere – og offiserer. Portrettene kan være konsentrert om personen, som portrettet av Admiral Børresen. Med uniform og Napoleon-holdning forstår vi at han er en mann med makt og meninger.

Gruppebildene på utstillingen er enten tatt i miljøet: om bord på det aktuelle skipet, ute i det fri eller i studio. Et lite utvalg gruppeportretter er sammensatte bildegallerier. Denne formen går tilbake til 1500-tallets bildegallerier som begynte å vokse i popularitet på den tiden. Både fotograf Lindmans bilde av ”Oscarsborg offiserskorps” fra 1905 og ukjent fotografs bilde ”Flåteplan 1960” er i denne tradisjonen.

Informasjon hentet fra:

Borreminne: http://www-bib.hive.no/borreminne/index.html

Marinemuseet: http://www.fmu.mil.no/marine/

Rolf Baggethun: Speilet som husket. De første fotografene i Horten, 1974

Diverse andre artikler og leksika.

Fotografene:

Ved siden av de ukjente fotografene er mange fotografer anonyme fordi de er medlem av et bildebyrå eller et team. På denne utstillingen finner vi representert: ”KNM Tordenskjold Fotoavdeling” og ”Forsvarets rekrutterings og opplysningstjeneste” bl.a.

Til tross for alle mekanismene som har usynliggjort fotografene er det også mange navngitte fotografer i Marinemuseets bildesamling og et lite utvalg er her på utstillingen. Nedenfor er litt informasjon om de eldste:

Jenny Arnesen (data ukjent) drev fotografforretning under forskjellige navn (bl.a. Frøknene Arnesen og Young) på Kongsberg frem til 1916. Deretter var hun fotograf på Norsk Folkemuseum frem til 1935.

Bak firmanavnet Aune, Trondheim står Peder O. Aune (1862-1931). Han startet sin fotovirksomhet sammen med sin søster Karoline i Trondheim i 1883. En kort periode drev han også forretning i Portland, Oregon (USA), men lot broren overta og kom tilbake til Trondheim. Her drev han så forretning på forskjellige adresser frem til sin død. Aune var en av Trondheims ledende fotografer og sto for fotograferingen av kroningen i 1906. Han fikk flere medaljer og premier for sine bilder.

Ansgar Theodor Larsen (1875-1972) var utdannet i Wien og London bl.a. I 1899 ble han kompanjong i det firmaet i Tønsberg som hans mor hadde drevet etter faren Theodor Larsens død i 1889. I 1906 overtok han det alene. Han startet også rammefabrikk i 1918. Ved hans død overtok sønnen Asgeir Theodor Ditlef Larsen forretningen og han drev det til han døde i 1965. Ansgar Th. Larsen fikk flere medaljer for sine arbeider. Han var den første formannen i Vestfold Kretsforening for selvstendige fotografer, senere Vestfold Fotograflaug, og han var redaktør for Norsk fotografisk tidsskrift 1918-32. Arkivet eies i dag av Vestfold Fylkesmuseum i Tønsberg.

Axel Leverin (?-1905) var født i Borås, Sverige, og døde i Fredrikstad. Fra 1886 drev han forretning i Christiania og på slutten av 1890-tallet finnes han også i Halden og Fredrikstad (og Tønsberg?). Han var med på å stifte den første fotografiske forening i 1894.

Gustav Lindman (1871-?) var født i Södertälje, Sverige, men kom til Norge i 1893 og startet firmaet Lind & Co sammen med Carl Victor Lind (1869-1950) i Moss samme år. Han overtok forretningen alene da Lind flyttet først til Kragerø i 1902 og året etter til Horten. Lindman arbeidet, først og fremst med portretter frem til 1949 da han solgte sin forretning til andre. I 1991 fikk Moss Historielag ansvar for ca. 10.000 glassnegativer etter ham.

Carl Victor Lind på sin side var også opprinnelig fra Södertälje. Han kjøpte forretningen til Berg & Høeg på hjørnet av Torvgaten og Storgaten og drev den til slutten på 1920-tallet. Deretter flyttet han over gaten til Storgaten 17. Ikke bare fotograferte han portretter, han fotograferte også landskap med panoramakamera som han ga ut som postkort bl.a. Lind drev forretningen sammen med sin kone til han døde. Han var medlem av Vestfold fotograflaug fra opprettelsen i 1915 og ble dets første æresmedlem i 1945. Hans store negativsamling er tapt, men mye av utstyret hans er bevart.

Jacob Aall Rode (1873-1932) hadde omkring 1892 som spesialitet å fotografere soldater på Værnesmoen. Fra ca. 1893 finnes det bilder signert Tønsberg. Han kan ha overtatt en annens forretning og negativer. Omkring 1905 reiste han til Amerika.

Ernest Rude (1871-1948) han var sønn til en fotograf i Drammen. Etter utdannelse hos sin far, hos Dahlløff i Stockholm og senere i Tyskland kom han hjem og bestyrte sannsynligvis sin fars forretning i Christiania. Ca. 1907 overtok han den sammen med en kompanjong. Fra 1910 var han alene og flyttet forretningen senere til Tordenskjoldsgate 7. Han var en av stifterne av Fotografernes Forening 1894 og æresmedlem av Norges Fotografforbund i 1946. Han hadde uttallige premier og utmerkelser. Oslo Bymuseum har firmaets arkiv fra før 1952.

Marcus Selmer (1819-1900) var danskfødt og utdannet farmasøyt da han i 1852 slo seg ned i Bergen som daguerreotypist [den første franske fotografiske teknikken] og fotograf. Han reiste mye rundt i landet og fotografert landskap og mennesker. Han var meget anerkjent og en viktig aktør i arbeidet for å bygge opp nasjonal identitet og kunnskap om landet på 1800-tallet. I 1872 ga han ut ”Catalog over Fotografier af Norske Nationaldragter, Landskaber og Stereoskopbilleder. Efter Naturen optagne af M. Selmer i Bergen”. Etter 1880 oversatte han og utga W. W. Majorkiewics bok ”Publikum i Fotografens Atelier. En Anvisning til hvorledes man skal vælge sin Klædning og forholde sig, for at erholde et godt og smukt Portrait”. Han ble kongelig hoffotograf i 1880 og fikk flere priser for sine fotografier.

Wilhelm L. R. Thome (1868-?) drev mellom 1881 og 1913 fotografforretning i Namsos og Steinkjer. Flere arkiver og museer i Midt Norge har bilder av ham.

Anders Beer Wilse (1865-1949) var en av Norges ledende fotografer. Han hadde opprinnelig utdannelse fra Horten Tekniske Skole 1882-83, men reiste til Amerika og arbeidet i 12 år som jernbaneingeniør og med karttegning for den Amerikanske stat i området omkring Seattle. Det var i Amerika han tok opp fotografien, og da han i 1901 kom tilbake til Norge etablerte han seg i Christiania. Wilse ble snart en anerkjent landskapsfotograf, men han tok også portretter og fotograferte for teater og presse bl.a. Wilse var ofte i Horten og fotograferte mye for Marinen. Wilse etterlot seg et enormt arkiv da han døde. Norsk Sjøfartsmuseum fikk alle skipsfotografiene, mens det meste ellers ble delt mellom Norsk Folkemuseum og Oslo Bymuseum.

Wilhelm Wittusen (1872-1931) var født i Christiania og hadde sitt svennebrev som fotograf derfra da han kom til Horten i 1896. Her startet han forretning i en stor nybygget går på hjørnet av Storgaten og Nordre Enggate. Den drev han til sin død. Hans enke solgte så forretningen til Olaf Olaff (-1940) samme år og han drev den til sin død i 1940. Wittusen var en av stifterne av Vestfold Fotograflaug i 1915 og aktiv i lauget i flere år.

Nils Torgersen Aastad (1858-1895) var født i Vestre Slidre. I 1881 overtok han forretningen til fotograf H. J. Ridste i Horten i Apothekergaden 12B. I 1888 flyttet han atelieret til Apothekergaden 9 og ble der til sin død. Han hadde også en kort periode forretning i Christiania og i Holmestrand. Aastad var en veldig produktiv fotograf. Han har bilder i forskjellige samlinger rundt omkring i landet.

Fotografenes biografiske data tatt fra ABM-utvikling/Fotosekretariatet sin database (http://www.museumsnett.no/fotosek )

Marinemuseet 150 år