Ikoniske bilder

En miniutsutstilling

2019
Fra 07.04.19
Til 12.08.19

Hva kjennetegner et ikonisk bilde? Er det et bilde som provoserer? Et bilde som tvinger oss inn i en eller annen følelsesmessig tilsand? Inspirerer, eller trollbinder? Det finnes kanskje ikke en så enkel definisjon av et ikonisk bilde.

Ikon er gresk for "bilde". I den ortodokse kirken ble begrepet brukt om bilder av Jesus, Maria eller helgenene. Ikonene ble sett på som stedfortredende for det hellige, og innebar derfor en sterk religiøs opplevelse for den som tilba ikonet. I dag bruker vi begrepet ikonisk om et visuelt sterkt bilde fra en spesiell hendelse, et bilde så uforglemmelig at det står igjen som stedfortredende for vår opplevelse av hendelsen. 

Vi har i denne lille utstillingen valgt ut noen fotografier som ut fra definisjonen over kan karakteriseres som ikoniske. Det er bilder som viser til viktige hendelser i verden og viktige hendelser i Norge.

Er dere enige i at disse bildene har kraft i seg til å løfte frem historien bak bildet?

Skjønner alle umiddelbart når man ser bildene hva de egentlig forteller?

I hvor stor grad er oppfattelsen av ikoner kulturelt betinget?

Mister bildene sin ikoniske kraft med tiden, ettersom situasjonen de viser til ikke lenger er så sentral i vår bevissthet?

Bruken av disse bildene er viktig for at de skal beholde sin kraft. Hvilke bilder tror dere har størst sjanse for å forbli ikoner?  

 

Kom og vurder selv!

Ikoniske bilder

David Lagerlöf, Nordiske motstandsrörelsen og Tess Asplund demonstrerer i Borlänge/Demonstration in Sweden, 1. May 2016. Inkjet print, tilhører Preus museums samling

Jeff Widener (1956-), Mann mot tanks på "den himmelske freds plass"/Tank Man, Beijing, Kina, 1989. Inkjet print, tilhører Preus museums samling

Nick Ut (1951-), 9-år gamle Phan Thi Kim Phuc bl.a. rømmer fra et Napalmangrep utenfor Saigon/ The Terror of War, 1972. Inkjet print tilhører Preus museums samling

Vis utvidet bildetekst

Hva er det som gjør at et bilde fester seg og ikke gir slipp? Noen bilder blir «ikoniske», de er så iøynefallende at vi ikke kan glemme dem. Dermed blir de så forbundet med en spesiell hendelse at bildet står i stedet for hendelsen.

Det er flere barn på dette bildet, men det er den nakne jenta vi husker. Det er krig i Vietnam, og 8. juni 1972 dokumenterer den vietnamesiske fotografen Nick Ut et napalm-angrep på en landsby nordvest for Saigon. 9 år gamle Phan Thi Kim Phuc løper på veien, og Ut lurer på hvorfor hun ikke har klær på, før han forstår at napalmen har brent dem av kroppen hennes. Han heller vann på henne, noe som får henne til å skrike «For varmt! For varmt!». Ut tok Kim Phuk med til et sykehus der de mener hun kanskje ikke vil overleve forbrenningen. Ved hjelp av kolleger får han henne overført til et amerikansk feltsykehus som redder livet hennes.

Fotografen reddet kanskje livet til jenta. Men fotografiet fikk også en mye større betydning. Bildet viste krigens råskap og hvordan uskyldige mennesker led. Det fikk også mange aviser til å motgå tidligere praksis om å ikke publisere bilder av nakenhet – noe vi igjen fikk en debatt om da Facebook sensurerte bildet 44 år senere. Ikke minst ble det et symbol på den brutale konflikten og den etter hvert overveldende motstanden mot den.

William Anders, NASA, Earthrise 1968. Tilhører Preus museums samling

Vis utvidet bildetekst

Noen ganger kan det være nyttig å få et annet perspektiv på ting, se verden fra en annen vinkel.

Bildet er fotografert julaften i 1968 fra Apollo 8 som skulle bli det første bemannede romskipet som gikk i bane rundt månen. På den fjerde av i alt ti runder, var romskipet på vei fra baksiden av månen da et bilde av den blå-hvite planeten fylte en av vindusrutene. “Oh, my God! Look at that picture over there! Here’s the Earth coming up. Wow, is that pretty!” Den ene av de tre amerikanske astronautene, William Anders, fotograferte først bildet i svart-hvitt før han fikk byttet bakstykke på Hasselbladen til fargefilm. Dermed fikk han festet på film det første fargebildet av planeten vi bor på fra avstand.

Bildet ble viktig for miljøbevegelsen, for det ble så tydelig at den vesle jorda er sårbar og må tas vare på. Bildet hjalp også menneskene med å forstå at i et kaldt og ugjestmildt kosmos, har vi det tross alt ganske godt.

Pete Souza (1954-), Situasjonsrommet i Det hvite hus under attentatet på Osama Bin Laden/The Situation Room, 2012. Inkjet print, Tilhører Preus museums samling