Path arrow Opplev utstillingene Path arrow Tidligere utstillinger Path arrow En fotohistorie - fra skatter til serieproduksjon 2014

En fotohistorie - fra skatter til serieproduksjon 2014

2016
Fra 02.10.16
Til 31.12.17

Få et innblikk i fotografiets rike historie! Utstillingen gir kunnskap om de førfotografiske teknikkene der ideen om et bilde ble skapt, via den enorme bredden av eksperimentering og utforskning, til dagens digitale bilder.

Fra utstillingen "En fotohistorie" (foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Samlingen som Leif Preus bygde opp, og som Preus museum har videreutviklet, er av internasjonal svært høy kvalitet. Den viser hvordan utviklingen innen fotografiske prosesser og teknikker har formet hvordan vi kan ta bilder, hva vi tar bilder av, og hvordan fotografiet har formet vår oppfatning av verden vi lever i. Du vil få kjennskap i de framtredende prosessene og teknikkene i fotohistorien som har ført fotografering fra en arbeidskrevende og komplisert prosess, til vår tids digitale bilder som har gjort alle til fotografer.

Utstillingen vises i Sverre Fehns spesialdesignede interiør og inneholder en egen barneavdeling hvor vårt camera obscura er plassert. Her kan man oppleve det grunnleggende prinsipp for all fotografering, og føle den fascinasjon som har ført til fotografiets fødsel og utvikling.

 

Den teknologiske utviklingen

Fotohistorien er relativt kort, men likevel svært innholdsrik med mange paradigmeskifter.

Økonomi er tett sammenbundet både med utviklingen av fotografiske prosesser og teknologi, og med fotografiets estetiske utvikling. Det har vært en kamp om å utvikle ideer som kan gjøre fotografiet billigere, mer nøyaktig og med størst mulig distribusjonsevne. Konkurransen mellom ulike teknikker og prosesser som startet ved fotografiets begynnelse i 1839, har resultert i den overflod av lett tilgjengelige bilder vi omgir oss med i dag.

 

Den estetiske utviklingen

Fotografiet har ikke kunnet hvile hele sin vekt på andre kunstretningers historie. Det har søkt å finne sitt eget estetiske språk, formet av kameraets begrensninger og forløst av fotografiets teknologiske utvikling: Fra de første formelle og stiliserte fotografiene, via Kodaks revolusjon og dets demokratiske eksperimentering til nåtidens bilder som kan sies å speile hele den estetiske utviklingen.

Kodak kit til fremkalling av egne bilder (foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Hvordan ser fotografiet på verden? Hvordan ser verden på fotografiet?

Når den teknologiske utviklingen har bidratt til å gjøre prosessene ved å fotografere enklere, har dette bidratt til at bruksområdene til kameraet har utviklet seg. Fotografiets inntog i nesten alle aspekter av livet har ikke skjedd uten gnisninger og diskusjon. Fra Rodtsjenkos sovjet-propaganda på 1930-tallet til dagens kroppsideal er den teoretiske veien ikke så lang. Det finnes mange motiver og problemstillinger som siden fotografiets barndom har hjemsøkt dets tilsynelatende klare og objektive gjengivelse av virkeligheten.

Du vil få en gjennomgang av den teknologiske fotohistorien, fra tidlige optiske tegneapparater til dagens digitale fotografering. Et eget barnerom åpner opp for lek med optiske prinsipper, skygger, lys og speil, i tillegg til det før nevnte camera obscura.

Kameradesign

En del av utstillingen er viet kameradesign; hva har fotografens behov hatt å si for den teknologiske utviklingen og utformingen av verktøyene?

Da den digitale fotografiske teknologien ble introdusert, satte den industrien på hodet. Mange kameraprodusenter bukket under, og kun tre filmprodusenter overlevde den “digitale revolusjonen”. 

I over 150 år hadde kameraene blitt designet for å huse ett lysømfintlig materiale (plater, glass eller film). Det var fotografiske mediet som dikterte kameraformen og størrelsen.  

Når man kunne bytte ut det lysømfintlige materialet med en sensor som registrerte lys, åpnet det dørene til et vell av designmuligheter.  

Kameraets tidlige historie er drevet av flere faktorer hvor tilgjengelighet muligens  er det viktigste. De tidligste kameraene (1850-1871) var på et vis portable, så fremt du hadde hest og kjerre og kunne pakke ned både kamera, glassplater, kjemikalier og mørkerom. Våtplateprosessen var i tillegg til å være en påkjenning for både rygg og knær, en ikke helt ufarlig kjemisk prosess. 

Da tørrplatene ble introdusert i 1871, trengte ikke lenger fotografene å ta med seg mørkerommet når de skulle fotografere, og kameraene kunne inneholde magasiner med flere glassplater, slik at man ikke trengte å lade om hver gang man skulle fotografere.  

Filmrullens inntog i 1888 markerer etterhvert et stort skifte i kameradesign. På lik linje med den digitale revolusjon, kunne kameraene bli enda mindre enn forgjengerne, samtidig som dette gjorde at fotografering ble tilgjengelig for et mye bredere publikum. 

 

Brownie 127 (2nd model), omtalt som "albino-versjonen", ble kun produsert i 5000 eksemplar da det hvite kamerahuset ikke ble noen salgssuksess. Kodak ltd, 1959. Tilhører Preus museums samling (foto: Helle K. Hagen/Preus museum)

 

Leica M4 gitt i gave fra pressefotografen Arne Iversen. Tilhører Preus museums samling (foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Utstillingens kurator: Andreas Harvik

En fotohistorie - fra skatter til serieproduksjon 2014

Fra utstillingen "En fotohistorie" (foto: Andreas Harvik/Preus museum)