Følg byggeprosessen

Preus museum (tidligere Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum) skal ifølge stortingsproposisjon nr. 56 "Skiping av eit nasjonalt fotomuseum" plasseres i Magasin nr. 1 (også benevnt Magasin A) på Karljohansvern.
Bygningen eies av Forsvarsdepartementet.

Ombyggingen og innredning er dokumentert av fotograf Siggen Stinessen.

Museet åpnet for publikum 26. mai 2001.

Byggeprosjektet

Preus museum er lagt til Magasin nr.1,(også benevnt Magasin A) 4. etg. på Karljohansvern. Lokaliseringen inngikk som en del av den avtalen som ble inngått mellom Preus Foto AS og Staten i 1994. Forsvarets bygningstjeneste fikk ansvaret for de nødvendige ombygninger. De økonomiske konsekvenser av plasseringen var på det tidspunkt ikke utredet. Et prosjekt som tok i betraktning en rehabilitering av Magasin nr.1 viste en kostnadsramme på over 50 millioner kroner. Det ble besluttet å bevilge 20 millioner kroner til et avgrenset prosjekt som kun tok hensyn til en rehabilitering av fjerde etasje. Det lot seg imidlertid ikke gjøre å begrense rehabiliteringen til denne ene etasjen idet bygningen var sprukket på midten og et omfattende sikringsarbeide måtte utføres på loft. Innen den oppsatte kostnadsramme var det heller ikke mulig å imøtekomme de meget strenge krav til klimakontroll og sikring som kreves for å oppbevare og fremvise fotografier. I denne løsningen var det heller ikke gjort rom for magasiner for samlingen eller avsatt tilstrekkelige og egnede arealer for tekniske installasjoner.

Professor arkitekt Sverre Fehn ble tildelt oppdraget med museet etter ønske fra Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum, og la frem et prosjekt 18.09.1998. Dette prosjektet dekket et nettoareal på 2967,5 kvm. I dette var tatt med etablering av felles adkomstarealer for fotomuseet og Marinemuseet og restaurant i første etasje. Det ble også etablert en felles heisforbindelse for museene. Løsningen fordret minimale endringer i konstruksjonen. Prosjektet fordret en kostnadsramme på 38 millioner kroner som det ikke var vilje til å bevilge.

Et revidert prosjekt der ble fremlagt 1. 9. 1999 . I det reviderte prosjektet er adkomst for fotomuseet lagt i byggets midtakse og det er ingen fellesfunksjoner for de to museene. For fotomuseet ligger det en stor fordel i at museet får en bedre og enklere logistikk. Etter en del forenklinger kom man nå ned i en kostnadsramme på 36 millioner kroner. Kulturdepartementet økte sin bevilgning til bygget med 10 millioner kroner og den totale bevilgning var 30 millioner kroner. Gjennom en forskuttering fra Forsvarsdepartementet på 6 millioner kroner som Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum skal tilbakebetale med 1 million kroner pr. år i seks år, var det mulig å få prosjektet realisert. Bygningsarbeidene er satt ut på enterprise og er utført av TKS bygg i Sandefjord.

Vestfold fylkeskommune og Borre kommune har bevilget samlet kr. 5 mill. til innredning og utstillinger i museet. Totalt har museet kr. 6 mill. til rådighet for dette formål. Disse arbeidene utføres også etter tegninger av arkitekt professor Sverre Fehn.

Magasin nr.1, hvor fotomuseet er lokalisert, ble oppført 1861-1864 til en pris av kr. 446 588. Parallelt med dette magasinet ligger Magasin nr.2 (også benevnt Magasin B), oppført i 1839, delvis ødelagt ved bombing under annen verdenskrig. Marinemuseet har hatt tilhold i Magasin nr.1 fra 1864. Bygningen skal være tegnet av kaptein P. Thrane. Eksteriørmessig er den beslektet med Magasin nr. 2., tegnet av kaptein Frantz Henrik Aubert.

De antikvariske hensyn har ført til at man ikke kunne isolere fjerdeetasje som egen branncelle gjennom å bygge et nytt og brannsikkert gulv. I stedet har man måttet legge inn overrisling av hele bygningen i alle etasjer, også loft. Det har også vært et premiss at alle fire trappeløp skulle bevares, slik at den opprinnelig foreslåtte løsning med heis og ny trapp for fotomuseet måtte utgå. En løsning med et eget heistårn lagt utenfor bygningen, med bro fra tårnet til en ankomst i fjerdeetasje ble også avvist fra antikvariske myndigheter.

Den låste gulvplanen inndelt i en rekke små celler, hvorav et stort antall er utformet som båser med tykke vegger (90 cm) som faste vegger fra en midtpassasje inn mot veggene, medfører at svært store arealer ikke kan utnyttes effektivt. De buete veggene fører også til at volumene blir små i forhold til flaten. Høyden fra gulv til tak varierer fra 250 cm. til 350 cm. Bygningen er i yttervegg 157 x 15 meter. Murene varier i tykkelse. Rehabiliteringen omfatter 2100 kvm. åpne flater i første og fjerde etasje og 300 kvm. nybygg på loft. Oppvarming av fotomuseet er basert på fjernvarme. I tillegg til fjernvarmen er tekniske installasjoner knyttet til data og strøm også ført frem i gulvet. Gulvet er flytende og blir markert gjennom en stålskinne som løper langs vegger og søyler. Gulvbelegget er parkett av amerikansk eik. Vanntilførselen er lagt under gulv i tredje etasje. Teknisk rom for dette anlegget ligger i første etasje.

Klimaanlegg, overrisling og strømtilførsel for lys er lagt i taket. Det er boret tilførselskanaler gjennom hvelvene. Tykkelsen på hvelvene og de steinmassene som ligger over hvelvene for å stabilisere dem, har vekslet fra 25 centimeter i det tynneste partiet til 120 centimeter på det tykkeste. Enkelte av borekjernene er på 50 centimeter. Overrisling og strømtilførsel er maskert av en V-formet bjelke i jern som også danner festet for lysarmaturen. Denne bjelken skaper et visuelt samlende ornament i takets midtfelter.